Kjedsomhet er en viktig ressurs i arbeidslivet!

Spør du moderne foreldre er kjedsomhet et tegn på et ressursfattig liv. Barn som ikke har en masse aktiviteter linet opp for dem, er jo potensielle tapere og mobbeofre som bokstavlig talt er på vei til barnevernet. Og spør du deg selv der du kjæler hvileløst på mobilen mens du sitter på bussen (eller toalettet), leser diverse iPad utgaver på kjøkkenet eller i sengen, og tilbringer kveldene med fjernkontrollen i den ene og en streamende laptop i den andre, er vel svaret kanskje det samme; å kjede seg er fattigslig og viser at du ikke er et viktig menneske fordi viktige mennesker har fulle agendaer fra morgen til kveld! For skal man ha skikkelig output må man ha mye input. Ingen tvil om at foreldrene til flinke folk som Picasso, Strindberg eller Munch fylte timeplanene deres med pianospill, fotball- og barmarkstrening hele uken, samt tennis, klatring, endeløs Playstation spilling og Hopp-i-havet i helgene. Eller at foreldrene til Bill Gates og Steve Jobs ikke lot dem henge og slenge i garasjen Gud forby, men stimulerte de fra dør til dør med både speiding, bibelskole, baseball og surfing. For skal du følge med og være ”in the know”, da må du være med på det som skjer. Det fine er at dette fort går av seg selv og blir automatisk, det finnes en slags avhengighet i det å la andre sysselsette hjernen din. Du legger hodet ditt ut på leiemarkedet og lar all verdens forbipasserende dytte inn det de ønsker gjennom åpne dører og vinduer, mens du på innsiden ikke rekker å sortere, møblere eller hive unna skikkelig før neste leveranse ramler inn. Herlig å være så aktiv da gitt! Men inni deg vet du jo at dette egentlig er feil. Du får inn så mye usortert i hodet ditt at alle utgangene sperres. Da kommer det samme ut, som kom inn – hvis en gang det. For de som bare bruker hodet til oppbevaring av andres tankegods kan dette være greit, men for de aller fleste er dette utilfredsstillende i lengden. Kjedsomhet er faktisk viktig for tankeprosessering og derfor kreativitet. Og alle trenger å bruke sine kreative evner i det daglige, uansett om det er på jobb eller privat. For hva skjer når du kjeder deg? Du prosesserer og sorterer det du allerede har tatt inn, både bevisst og ubevisst, og dermed jobber hjernen din med å forbedre det som er viktig. Jeg tar som regel T-banen til og fra jobben, og jeg bruker tiden effektivt. Leser DN, bransjeblader og annet som jeg kan raske med meg. Men jeg har funnet ut at det like mye er for å vise at jeg er travel, som fordi jeg absolutt må lese kvartalsresultatene til REC. Sitter jeg uten en avis eller smarttelefon og bare ser ut i lufta, ser jeg jo helt idiot ut – en uviktig stakkar uten venner, jobb eller interesser! Men dette er faktisk verdifull nedetid, der hodet får tid til å oppsummere og bearbeide – både bevisst og ubevisst. Å sitte og glane tomt ut i luften er faktisk produktivt. Ikke bare for folk som presumptivt skal komme opp med ideer eller bearbeide følelser, men for alle. Men hva med å ta med deg kjedsomhet på arbeid? Betyr ikke det tapt arbeidstid og er ikke lediggang dessuten roten til alt ondt?
Kanskje ikke, fordi det skapes ikke noe nytt før noen har rukket å finne ut av hva som mangler eller hva som kan forbedres. Og det skapes ikke noe før det finnes et tomrom å skape i. Og dette tomrommet er vel så ofte kjedsomhet som guddommelig inspirasjon. Lag deg plass til egne tanker og ideer, kjed deg litt oftere! Ikke ved å se på kjedelige ting på TV eller lese slike kjedelige artikler som du gjør nå, men ved å ha ingenting å gjøre og å bli lei av det. Da dukker det opp rare tanker, hvor mange faktisk har noe fornuftig ved seg. Scott Adams, et sitatvennlig og meget kreativt hode (og mannen bak tegneserien Dilbert) skrev at når bloggere bare skriver om andre bloggere og alle tror at Hangover 3 er en god idé, er det lett å se at verden har vunnet ”the war on boredom”, og således blir for lite nyskapende. Han sa for øvrig også at hans kreativitet ikke var nedarvet, men oppstod som et resultat av en ørkesløst kjedelig barndom! Tør du ta bort masse støy og kjede deg litt, får du faktisk flere og bedre ideer enn hvis du overdoser hodet med input det ikke klarer å prosessere. Det springende punktet er om du tør innføre kjedsomhet på jobben, selv om det kan vise seg å være lønnsomt. Det strider på en måte mot alt vi har lært om pliktoppfyllende arbeidsmoral. Gjesp.